Himmelsk fred på Ile de Ré

– Englene skal ha sitt, sier Yan når vi spør hvorfor han har kalt sitt lille paradis for La Part des Anges.

Den lille flekken med vinkasser og små trebord der du nyter østers, tapas og ost og vin, er umulig å unngå når du besøker den lille byen La Couarde på øya Ile de Ré. Det finnes én hovedgate og én vinbutikk, og navnet på butikken er i tråd med freden du opplever når du kommer til Ile de Ré. Her bytter du bil med sykkel, fast food med slow food, og lar humla suse fra morgen til kveld. En unplugged øy, så å si. Velsignet hvitvasket og fri for alt du  rekke resten av året.

En bedagelig vinhandel

– Når vinen lagres i flere år, fordamper en centimeter eller to i flaskehalsen uten at vi kan gjøre rede for det, smiler Yan og setter seg på en kasse vin. – Det er altså det som er La Part des Anges – englenes andel. Så tar han kniven, og viser meg hvordan jeg skal skjære østersen av skjellet før jeg slurper den i meg så godt jeg kan. Yan har drevet en bedagelig form for vinhandel i ti år i hjemmekoselige La Couarde, med øyas beste strender nede i gata og ukentlig brosteinsmarked utenfor butikken. Her nyter du østers og lokal hvitvin med en smak av frisk sitrus og roser på stokk.

Roser rett opp fra fortauet

Og nettopp stokkroser er det mange av på Ile de Ré. Overalt klatrer roser, stokkroser og andre prydarter rett opp fra fortauet på de kritthvite murene. Små, hvite sukkerbithus er prydet av roser i alle farger, grønne vinduslemmer og en sykkel parkert utenfor. Det er som om øya er klippet ut av en reklamebrosjyre, men Ile de Ré er ikke det minste snobbete. De svære yachtene med gjester som drikker champagne på akterdekket glimrer med sitt fravær på den paddeflate øya, tre mil lang, fem kilometer bred på det bredeste og sytti meter på det smaleste.

Flotte sykkelstier

Avslappet glamour

Tro ikke at Ile de Ré mangler glamour. Tvert imot! Trendy parisere har innsett at sommerhus på Ile de Ré er så sommer som det går an. Blant stamgjestene er Caroline av Monaco, Vanessa Paradis og Johnny Depp, skal vi tro resepsjonisten på hotellet vårt i St. Martin. Men til tross for kjendiser er Atlanterens St. Tropez, som øya kalles, fri for snobbethet og turistfeller. Her er ingen hvite plaststoler og menyer med minst førti pizzaer. Bare små, søte spisesteder med utmerkelser i diverse guider og fantastisk mat til ok priser. Og når vi først er inne på mat: Ile de Ré krever at du spiser østers. De er øyas stolthet, du får dem til en billig penge uansett hvor du er, det er til og med østerskiosker langs veien. Og på markedet fant vi dem i alle varianter …

Fransk lunsj og Michael Jackson

— Vi har verdens beste østers, smiler Denis. Han er på plass bak fiskedisken på markedet hver morgen klokka sju, og rydder sammen fiskerestene på markedet klokka to om ettermiddagen. Det er et yrende liv rundt oss, her handler du råvarer der de er rå, og ikke innpakket på et eller annet sterilt og moderne supermarked. Vi lar oss blende av lukter og lyder og en sjelden fargeprakt når vi rusler mellom boder med kjøtt og fisk og tapenader og oliven og oster og artisjokker og de kjente Ile de Ré-potetene med stempel, så du vet hvilken gård de kommer fra. Vi kjøper det vi trenger for en fransk lunsj, og tar veien ut til Abbaye des Chateliers, ruinene av cisterciencermunkenes fantastiske kirke bygd i 1178, og ødelagt og bygd opp igjen gang på gang fordi øya er så strategisk plassert. Vi parkerer Corsaen mens Michael Jackson synger om å gjøre verden til et bedre sted. Mens vi sitter og spiser og drikker det franskeste vi kan tenke oss blant frittgående valmuer og haner og esler, tenker vi at Michael skulle vært her akkurat nå. Kanskje han ser oss, og tenker at det finnes faktisk himmelsk fred nede på jorden, også?

Forelsket i St. Martin

Ile de Ré er slengt ut i den blåsende Biscayabukta, rett ved Fort Boyard, der Fangene på fortet ble spilt inn. Uendelige sandstrender, hundre kilometer med sykkelstier (de beste går tvers over valmuejordene) og idylliske fiskelandsbyer på rekke og rad. Vi har valgt den koseligeste av alle, St. Martin, og bor rolig og rimelig på Hotell Les Colonnes midt i den brosteinsbelagte havna. Fra den franske balkongen ser vi båter som ligger og dupper på dypt vann, og en time senere er de på grunn. Tidevannet er det eneste som galopperer på Ile de Ré, forskjellen på flo og fjære er nesten ikke til å tro. Vi forelsker oss i St. Martin med små spisesteder og shoppinggater med fine boutiquer med attraktive merker, lekkert interiør, marine stoffer og sommersandaler i alle varianter. Nabobyene Ars og La Flotte har fått den offisielle betegnelsen ”de vakreste landsbyer i Frankrike”, men det er i St. Martin du skal bo når du er på Ile de Ré. Byen er på Unescos liste. Dra hit i april-september, og påsken er også en herlig tid å være her på.

Den store gåten

— Velkommen hit til familien, sier Corrine. Hun står bak grytene midt i restauranten, og kjæresten Emmanuel serverer på Un Air de Famille. Den berømte restauranten ligger på det brosteinsbelagte torget i St. Martin, og skal vise seg å leve opp til sitt rykte. Corrine forteller at niesen hennes er gift med norske Pål, mens hun kokkelerer andebryst og hjemmelagd lasagne. Vi får servert iskald Pineau Blanc (en blanding av vin og cognac) til forretten, som består av jambon melon og en suppe som smaker så godt at vi skjønner hvorfor vi lot oss forføre hit. Senere, når vi går ned gassbelyste smug som munner ut i havna, skjønner vi at det er det ekte franske som gjør det så uformelt og hyggelig her. Det er fortsatt intakt, og den store gåten er ikke hvorfor de første menneskene havnet her for 23 000 år siden, men at franskmennene har klart å beholde denne perlen for seg selv i så lang tid.

Hellige søndag

Våkner opp, franske stemmer nede på brosteinsteppet, trekker gardinene til side, ser ut på et blikkstille Atlanterhav, nyter en petit déjeuner med baguette, croissant og café noir på bryggekanten, leier sykkel og tråkker av gårde langs klynger av valmuer på vår vei til St. Marie. Den hvite landsbyen har så vidt våknet, en gammel dame med en rusten tralle med fargerikt ugress luker stokkroser og sier noe vi ikke forstår. Vi parkerer syklene på torget, der Marcel lurer oss til å kjøpe en halvkilo av det saltet øya er kjent for. Vi setter oss ned, kjøler strupene på en typisk unnselig café som alle landsbytorg i Frankrike har, og det er søndagsstille. En karusell lister seg rundt, en parisier leser i Le Monde, et nabobord med tre hippier som har handlet billig på markedet, et glass rosé, der dugg blir til dråper som renner utover bordet. Kirkeklokker ringer, en svartkledd dame er på vei inn i kirken, og vi sykler til La Flotte, der vi spiser moules marinieres i skyggen på Café Le Francais. Vi oppsøker en berømt tesalong i bakgatene, og har glemt at siestaen er hellig på Ile de Ré. Vi prøver å få tak i en viss madame Lem, som norske kunstnervenner har anbefalt oss å besøke fordi hun er noe for seg selv, men det er søndagsstengt hos madame Lem. Vi triller til St. Martin, og bestemmer oss for å avslutte dagen på en bortgjemt parkeringsplass.

Fish on the rocks

— Bonsoir monsieur, sier Bardin og myser mot oss bak grytene. Vi hilser bonsoir tilbake i lav kveldssol, og setter oss ved et bulkete zinkbord. Over oss henger glorete lyspærer, og vi ser ut på en parkeringsplass.

Vi er i St. Martins bakgård, et steinkast bak de idylliske restaurantene langs havnen. Krittavler med lokale menyer, unge dedikerte kelnere, ingen bordbestilling og Eric Clapton unplugged i bakgrunnen. I Au Bord d’un Zinc, som restauranten til Bardin heter, serveres fish on the rocks. Ingenting annet. Glem tilbehør. Tenk vidunderlig tunfisk. Sardiner i boks, som åpnes ved bordet. Sprellende blekksprut. Marinerte blåskjell. Rosa fisker vi aldri har spist. Hvite fisker vi aldri har sett. Østers selvsagt. Vi prøver alt, det er siste kvelden på øya. Og Bardin står i kveldssolen og lager fiskeretter vi ikke visste fantes. Vi kan ikke la være å bli fascinert av konseptet. Stinn brakke og håndbevegelser som om han dirigerte et orkester, og ikke havets delikatesser over de rykende grytene. Time etter time. En beskjeden og ujålete eier, som ikke lar seg bringe ut av fatning. Akkurat som resten av Ile de Ré. Verken mer eller mindre. Er det rart vi snart må tilbake?

Reisetips:

Når det gjelder hoteller og restauranter, finner du mye info på www.iledere.com

GÅ IKKE GLIPP AV!

Det er lett å lykkes på oppdagelsesferd på Ile de Ré, men du gjør lurt i å sjekke stedene under. Husk å reservere hotell hvis du skal til øya i franskmennenes skoleferie (15. juli-1. september).

Vinbutikken i La Couarde

Du kan ikke unngå denne når du svinger innom La Couarde. Kos deg med østers, ost eller tapas og vin ved småbordene mellom vinhyllene. Den trivelige eieren gjør alt han kan for at du skal trives.

Kroene i St. Martins havn

På hovedkaia ligger restauranter på rekke og rad, men gullkornene finner du på den andre siden av broen midt på kaia. Velg trivelige Bistro du Marin som serverer mat på mormors måte (vi forelsket oss i den) eller stilfulle La Baleine Bleu med hvite duker og spennende meny. Bistro Marin: Tel +33 5 46687466. La Baleine Bleu: Tel +33 5 46 09 03 30

Antikvariatet og tesalongen i La Flotte

Monsieur Pomies serverer te, mengder av kunnskap om bøker og myter om Ile de Ré for den som vil høre. Egen leseplass foran peisen og alt veldig newyorksk. Monsieur var ikke der når vi besøkte tesalongen, men det hører til sjeldenhetene. Tel +33 5 46 09 60 38

De paddeflate sykkelstiene

Ile de Ré krever at du sykler, og du slipper bratte kneiker og skumle utforkjøringer. Bare noen meter skiller havet og høyeste punkt. Du leier sykkel for 15 euro per dag. Vil du ha det ekstra moro leier du tandem med kjæresten eller el-sykkel. De beste stiene går over valmueåkrene og langs de fantastiske strendene. Sykkelutleie St. Martin: Tel +33 05 46 09 08 28

Hotelles Les Colonnes

Vi valgte å bo på dette hotellet på grunn av beliggenheten midt på havnen i St. Martin, og det var en innertier. Kort vei til alt, og likevel stille og rolig. Nydelig utsikt fra balkongen, og 120 euro for et dobbeltrom i slutten av juni!
www.hotellescolonnes.com

La maison Douce

Et kult hotell i St. Martin der hver detalj er uttenkt, hvert rom unikt og en guddommelig engelsk hage. Aldri har knuste blomsterkrukker og gammelt gods vært vakrere. Franske interiørblader elsker dette stedet, som ikke er så dyrt som du kanskje tror.
www.lamaisondouce.com

Les Confitures du Clocher

I utkanten av landsbyen Ars finnes en sjarmerende marmeladebutikk som dyrker jordbær, rabarbra og de andre ingrediensene til fantastiske marmelader. Vi falt for rosenknoppgele til ostene våre og hjemmelagde smørkuler med Ile de Rés eget salt i.
www.les-confitures-du-clocher.com

Au Bord d’un Zinc

En usannsynlig fiskerestaurant innimellom fiskemarkedets bakgård og en parkeringsplass full av biler. Her får du fisk, ingenting annet, og befinner deg i et kulinarisk paradis. Han som driver dette stedet, Bardin, mener bordbestilling er oppskrytt, og maten får vi ikke fullrost. Gi mannen full pott i Michelin! Tel: +33 6 88 96 84 46.

Matmarkedet i St. Martin

Her handler du råvarene rå til rå priser. Det er som et eventyr å vandre rundt mellom luktene og lydene og fargene på kjøtt og fisk og tapenader og oster og artisjokker og poteter med øyas stempel. Hver dag fra syv om morgenen til to på ettermiddagen, men ikke på mandag.

Følg oss på Facebook!

Artikkelen er også publisert i magasinet Tara, skrevet av Bernt Roald Nilsen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..