Ja vi elsker Frognerparken!

Vi som bor i Oslo elsker Frognerparken. Den er akkurat det en park skal være. Den er et møtested, et sted for rekreasjon og en arena for fysisk aktivitet og kultur.

Det høres enkelt ut, men er besnærende sant. Oslo har en park å være stolt av. Den er en liten del av byen, men viktig for helheten. Halvannen million besøkende er innom Frognerparken i løpet av året, den er Norges best besøkte turistdestinasjon. Gustav Vigeland var ikke det minste i tvil: –Hvis det er sånn at folk reiser til Egypt for å se på pyramider, bør de også komme til Oslo for å se på parken min.


En broket fortid
Frognerparkens mangfold er åpenbart når du rusler rundt i parken en sommerkveld. Det kryr av folk i alle aldre, alle nasjonaliteter, alle slags gjøremål. Men kanskje tar vi parken som en selvfølge uten å vite at den grønne skatten har overlevd diverse forsøk på å gjøre den til noe annet enn hva den er i dag. Goebbels trengte våpen og ville smelte om bronseskulpturene på brua. Kommunen ville opprinnelig bruke nordvestre deler av parken til kirkegård. Fontenen skulle egentlig stått foran Stortinget, og Monolitten på Jernbanetorget. Så sent som på 1970-tallet ble det faktisk diskutert om man skulle legge en bilvei gjennom Frognerparken!

Tilgjengelig for alle
Når Oslo kommune kjøper 664 mål tomt på Frogner i 1896, er meningen å prioritere de døde. Å bruke store deler av arealet til kirkegård. Planene endres, og gravlunden blir senere skjøvet vestover, der det nesten ikke bor folk. I 1904 blir Frognerparken tilgjengelig for allmenheten. I 1907 blir det bestemt at utstillingen som skal markere at Grunnloven fyller hundre år i 1914 skal legges til parken, og den gamle kjerreveien som går forbi, og opp mot Vestre Aker kirke, gjennomgår total forandring. Kirkeveien får to brede kjørefelt og doble trikkeskinner i midten, på kontinentalt vis.   

Velkjent kinderegg
Høsten 1914 sier ordfører Hieronymus Heyerdahl at parken «må bevares som en aaben park, en folkepark … en fri park …» Nå har kunstneren Gustav Vigeland inntatt arenaen. Mannen har vyer, tenker stort, og tilfeldigheter gjør at monolitten og fontenen lander der de er i dag når Vigeland går i gang med å lage mer enn 200 skulpturer. Sinnataggen er første skulptur på brua, den står klar allerede i 1928, og i 1949 er Frognerparken tilnærmet lik kinderegget vi er så stolte av: Turistdestinasjon, bydelspark og friareal for byens innbyggere.

Største parken i Oslo
Offisiell åpning skjedde ikke før 1993, da Gustav Vigelands selvportrett ble avduket. Parken er i dag det største parkarealet i Oslo indre by, med sine 365 mål tomt mot Slottsparkens 230 og St. Hanshaugens 90 mål tomt. Dessuten inneholder parken et unikt stykke kulturhistorie fra gullalderen i norsk skulpturkunst. Det er med andre ord ingen tvil om at Frognerparken gjør det som er oppgaven til en bypark av et slikt format.

            Den favner alle.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..