Grüss Gott i St. Anton!

Gå i fjellet i Østerrike?

– Her senker du skuldrene og samler krefter. Nyter høyfjellsnaturen, tar gondolen opp, og går herlige turer i 2-3000 meters høyde. Ingen tvil om at Die gedanken sind frei i St. Anton!

Vertinne Anne Marie på Haus Anemone vinker oss av gårde. Hun vet ikke hva godt hun skal gjøre, og foreslår helsebringende turer til fots og på sykkel når vi spiser frokost. Hun kjenner fjellet som sin egen skinnbukselomme, har gått i det siden hun var en neve stor.

– Hva skulle jeg ellers gjøre, sier hun og smiler. Vi vinker tilbake når vi forlater huset hennes i shorts og t-skjorte. Akkurat passe antrekk i fjellet i St. Anton am Arlberg. Vi er her midt i juli, og det er smart, hver eneste turist blir tatt godt vare på om sommeren. Det er svært rimelig å bo her, stedet er dimensjonert for vinteren.

Her er det fint å bo

Et grønt paradis

Noen minutter senere henger vi og dingler i en åpen stolheis. Tredve meter over bakken i to tusen meters høyde. På vei opp til Gampen, som stedet heter. Vi gisper over utsikten, det er så grønt at det går bare ikke an! Så friskt at vi kan skjære oss på den skarpe lufta. Så stille at vi bare hører bjellene på kuer som gresser under oss. Jeg tenker på papiret på melkesjokoladen mens fotografen knipser i vei. Dette paradiset må da være verdens beste grønne resept? Over oss ser jeg en knallblå himmel, her og der en enslig, ufarlig cumulus. Ingenting som må gjøres. Tankene er frie. Får livet blitt bedre?

Et levende herbarium

Senere, etter tre timers gange, har jeg følelsen av å ha gått gjennom et levende herbarium. Fotografen har ligget på alle fire halve turen og foreviget en flora jeg aldri har sett, og jeg har gått på myke stier, grusveier, i blomsterenger, og møtt hester, kuer og geiter. Og folk som hesjer på gamlemåten. Skuldrene er i feriemodus, og alle smiler og sier det man sier når man møtes i fjellet i Østerrike, nemlig Grüss Gott!

Karl og Sennhytta

– Kona mi eier området, og jeg tar meg av pengene hennes, sier han og smiler. Når vi går inn på terrassen til fantastiske Sennhütte i over 1500 meters høyde blir vi møtt av selveste sjefen, Karl Senn. Han driver det populære afterskistedet, skåler og schnapser med alle, og jeg tenker på et TV-program som sendes lille julaften når jeg ser måten han beveger seg på mellom bordene. Flaska i ene hånda, et par schnapsglass i den andre og likevel har han stålkontroll og behandler alle damene som grevinner! Vi skåler, og Karl forteller om en norsk skiklubb som er her hver vinter før han begynner på listen over kjendisene som er innom. Så får vi hvitvin, en viertel weisswein, og den er uforskammet billig, smaker himmelsk og så fortjent.

Aktivitet på alle nivåer

Karl kan fortelle at cirka 30 000 skientusiaster inntar St. Anton om vinteren. Han har hatt besøk av prinser, presidenter og norske fotballspillere. En eller annen Fjortoft, han spilte på Rapid Wien, har vært her og er visst en alle tiders kar. Terrassen fylles opp av gjester, og Karl kjenner alle og forsvinner til stadig nye bord der det schnapses og flires. Vi ser utover et alpelandskap med tilbud om vandring og sykling på alle nivåer. Femti mil med tur- og sykkelstier. Karl har laget en Wunderwanderweg med alle slags alpine planter og en barfotsti der underlaget skifter hele tiden. Her lukker du øynene og lurer på hva du går på. For min del var det visst adrenalin …

Selveste Anton aus Tirol

Neste dag bestemmer vi oss for å være barske. St. Anton ligger på 1304 meter, og vi går opp til Rossfall Alpe, tusen meter høyere. Vi går på bratte hårnålsstier, og tar en pause på en fjellkafé etter et par timer. Der møter vi selveste Anton aus Tirol, det likner i hvert fall. Prototypen med hatt, stokk og skinnbukse med bukseseler, og sannelig jodler han ikke, også! Vi spiser käsespätzle (en pussig blanding av ost, løk og makaroni), og bratwurst ledsaget av et stykke vitabrød. Så går ferden vår videre, høyere, brattere, vi passerer kule kuer og fredelige okser selv om vi er på høyde med Galdhøpiggen! Når vi avslutter dagen med å ta gondolen ned til St. Anton, er både kjærkomment og rart. Nå ser vi landskapet motsatt vei – i et annet perspektiv, for å sitere fotografen …

Rimelig luksus hos Gaby

Vi er herzlich wilkommen når vi tar inn på firestjerners Hotell Arlenburg de siste dagene. Vi unner oss litt luksus, det har vi råd til her om sommeren. Strøkne dobbeltrom med en rikelig frokostbuffet til tusen kroner døgnet er tre ganger så dyrt som hos Anne Marie, og verdt det. Gaby eier stedet, og viser oss rundt. Førr ei dame, ville Halvdan Sivertsen sagt. Hun har bygd en utrolig barokkspisesal i kjelleren og arrangerer kostymeball flere ganger i året. Førti kostymer er innkjøpt fra operaen i Wien, og hun har vinkjeller med tusenvis av flasker og en snill ektemann installert bak grytene på kjøkkenet.

Alt du må gjøre …

Gaby er et oppkomme av historier og informasjon, og forteller om alt det er mulig å gjøre i St. Anton. Vi må sykle i fjellet, og vi må dra på blomstertur. Og vi må låne staver og gå Nordic. Tyroleraftenen i St. Anton må vi være med på, og selvsagt kan vi golfe, klatre og rafte hvis vi er den typen. På arl.rock kafé er det klatrevegg, curling, pingpong, asiatisk mat, kul musikk, en alle tiders barkeeper fra Sør-Afrika og alt du ikke regner med å finne i en østerriksk alpelandsby. Hit går du når du vil spise godt og slappe av i den hyggelige baren eller på den koselige terrassen.

Inn i høyfjellet

Det var Gaby som tipset oss om å gå langt siste dagen, og da vi kom tilbake med gressløk på baklomma, var hun grønn av misunnelse. Hun har bodd her hele livet og lett etter den ville gressløken overalt, men ikke funnet den. Vi tok gondolbanen til Rendlhütte på 2030 meter, og etter å ha gått et par timer langs en innsjø og passert topper på tre tusen meter var det klart for Eier mit Speck (egg og bacon rett fra stekepanna) på Darmstädter Hütte med Fluchthorn på 3399 meter som nærmeste nabo. Fire timer og en lang rundtur i fjellet senere var vi tilbake hos Gaby, og fortalte at gressløken vokste hundre meter fra fjellhytta Rossfall Alpe. Så var det klart for wienerschnitzel av kalv, ravioli med kardemommesaus og Grüner Veltliner, hele Østerrikes hvitvin. Hvor vi spiste middagen? I barokksalen til Gaby, selvfølgelig. Hvor ellers?

Reisetips:

Det enkleste er å fly til Innsbruck med Lufthansa. Vi betalte kr 1500,- t/r fra Gardermoen med én mellomlanding. Toget fra Innsbruck til St. Anton tar en halv time, og det er mulig å leie bil på flyplassen hvis du vil se mer av Østerrike. Vi reserverte senger på forhånd, men det er ikke nødvendig, det er nok av ledige senger i St. Anton om sommeren. Det er billig, enten du velger å bo på et gasthaus eller et hotell med flere stjerner. Fra 250,- til 1500,- per natt inkl. frokost for et dobbeltrom. Noen få restauranter i St. Anton er stengt i juli. Sjekk turistkontoret (tlf 0043 (0) 5446 22690 – http://www.stantonamarlberg.com).

GONDOLENE

Det er flere heiser som går opp i fjellet fra St. Anton sentrum. Fra hotellet er det sjelden mer enn fem minutter til nærmeste gondol. Midt på sommeren bytter de på å gå, så du må følge med på åpningstidene til hver gondol. Du kan bytte til nye gondoler oppe i fjellet. Heiskort til alle gondoler koster cirka 250 kroner for en uke, og du kjøper det i heisen før den første turen.

SYKKELLEIE

Det finnes et fantastisk nett av sykkelveier og stier i fjellet, og du får et lite hefte med en flott beskrivelse av lengde og vanskelighetsgrad på turistkontoret. Syklene er veldig bra, og koster cirka fra 100 kroner for en dag. Du leier dem i en av de mange sportsbutikkene. Å sykle i 2500 meters høyde kan anbefales!

ALPIN FLORA

Du blir garantert fascinert av den utrolige høyfjellsfloraen i Østerrike. Her går du i et hav av ulike blomster, så det er smart å ha med kamera. Bokhandelen i St. Anton har små fine bøker om alpefloraen. De koster seks euro, og er lurt å ha med på tur.

ARLROCK KAFE

Kafeen ligger ved jernbanestasjonen i St. Anton og er et fint møtested om kvelden. Her er det klatrevegg, curling, pingpong, super asiatisk mat, kul musikk, en alle tiders barkeeper fra Sør-Afrika og alt du ikke regner med å finne i en østerriksk alpelandsby. Hit går du når du vil spise godt og slappe av. Her er det også et bra trådløst nett for deg som liker å sjekke mailer og nyheter hver dag.

SENNHYTTA

Afterski på Sennhytta er obligatorisk om vinteren, hit kommer alle. Selveste sjefen, Karl Senn, er alltid på plass og schnapser og prater med alle. Et fantastisk sted på 1500 meters høyde, også om sommeren. I nærheten av hytta er det laget en Wunderwanderweg for deg som er interessert i å spasere på barfotstier og beundre den alpine floraen…
Tlf: 0043 (0) 5446 2048 – http://www.wunderwanderweg.at

HOTEL ARLENBURG

Et veldig bra hotell like ved en av gondolene. Vertinne Gaby har like godt laget sin egen barokkspisesal i kjelleren, og arrangerer ball her med ujevne mellomrom. Kostymene har hun kjøpt fra operaen i Wien, ingenting er umulig for Gaby. Nydelig frokostbuffet.
Tlf: 0043 (0) 5446 31 44 – http://www.arlenburg.at

Følg oss på Facebook!

Artikkelen er også publisert i magasinet Tara, skrevet av Bernt Roald Nilsen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..